Amfotericin B

Klassifisering/Virkningsmekanisme: Se under Fungizone sugetabletter «Bristol-Myers Squibb». Resistensutvikling er sett, men har neppe noen vesentlig klinisk betydning. Amfotericin B er uløselig i vann. Ved tilsetning av natriumdesoksykolat og fosfatbuffer fremstilles et kolloidalt løselig produkt til intravenøst bruk.

INFUSJONSSUBSTANS 50 mg: Hvert hetteglass inneh.: Amphotericin. B 50 mg, natr. desoxichol. ca. 41 mg, natr. dihydrogenophosph. anhydr. 15,8 mg, dinatr. phosph. anhydr. 4,4 mg.

Alvorlige og potensielt livstruende bekreftet eller sterkt mistenkt systemisk eller lokalt invasiv soppinfeksjon forårsaket av candida, aspergillus, cryptococcus eller annen amfotericin B-følsom soppart.

Parenteral tilførsel må bare skje på sykehus under nøye kontroll inntil de toksiske bivirkninger er klarlagt. Tilførsel skjer ved langsom intravenøs infusjon over minst 2, men helst 6 timer. Anbefalt konsentrasjon: Høyst 0,1 mg/ml infusjonsoppløsning. Doseringen tilpasses den enkelte pasients toleranse overfor amfotericin B. Som test på intoleranse kan 1 mg gis intravenøst i 20 ml glukose 50 mg/ml i løpet av 20-30 minutter, hvorpå temperatur, puls, blodtrykk og åndedrett overvåkes i 2-4 timer.

Behandlingen blir vanligvis innledet med en dagsdose på 0,25 mg pr. kg kroppsvekt. Dosen økes deretter med 5-10 mg daglig til maksimalt 1 mg/kg. Innenfor maksimalgrensen bør doseringen holdes på høyeste nivå som ikke gir toksiske bivirkninger (hodepine, kvalme, brekninger eller økte blodverdier av BUN eller serumkreatinin). Hos alvorlig syke pasienter som ikke svarer på dagsdosen 1 mg/kg, kan denne dose forsiktig og gradvis økes til maksimalt 1,5 mg/kg annenhver dag, forutsatt at toksiske bivirkninger ikke opptrer. Maksimaldose 1,5 mg/kg daglig må ikke under noen omstendighet overskrides.

Hvis det oppstår heftig reaksjon mens infusjonen pågår, avbrytes behandlingen i 15 minutter slik at pasienten kan «komme til hektene» igjen. Hvis reaksjonen kommer tilbake, fortsettes behandlingen neste dag, og da med lavere dose. Når pasientens tilstand bedres, kan tilførsel skje annenhver dag hvis toksiske bivirkninger forekommer. Behandlingstiden er avhengig av den foreliggende infeksjon. Behandlingstiden er fra 6 uker til 3-4 måneder. Kortere behandlingstid synes å gi mindre gunstig resultat og kan føre til residiv.

Antimykotikum.

Klinisk erfaring fra gravide er begrenset. Dyreeksperimentelle data er ufullstendig. Overgang i morsmelk er ukjent.

Overømfintlighet for amfotericin B.

Nyre- og leverfunksjonen bør kontrolleres mens behandlingen pågår, og elektrolytter (særlig magnesium og kalium) og blodbildet følges. I begynnelsen av behandlingen (når dosen økes) bestemmes urinstoff i serum (BUN) eller serumkreatinin hver annen dag. Senere minst 1 gang i uken. Hvis disse verdier overskrider 14,2 mmol/liter (265 µ mol/liter), avbrytes behandlingen til verdiene er sunket til normalt nivå (vanligvis i løpet av 1-2 uker). Hvis nyreskader oppstår, bør dosen reduseres med 20-30 %, ev. gis full dagsdose annenhver dag, eller behandlingen stanses i 1-2 uker hvis sykdomsforløpet tillater dette.

Etter ethvert opphold i behandlingen på mer enn 7 dager, startes behandlingen igjen med 1 mg 1. dag. Dosen økes deretter gradvis til optimalt nivå (se Dosering). Rask infusjon i løpet av mindre enn én time og særlig hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon har vært assosiert med hyperkalemi og arytmi, og bør derfor unngås. Annen nefrotoksisk behandling øker risikoen for nyretoksisitet. Kortikosteroider og kortikotropin kan potenseres av amfotericin B-indusert hypokalemi. Akutte lungereaksjoner har vært observert hos pasienter som har fått amfotericin B under eller straks etter leukocytt-transfusjoner, og derfor bør disse infusjoner adskilles så vidt mulig og lungefunksjonen kontrolleres. Effekt og sikkerhet ved behandling av barn er ikke fastsatt.

Symptomer: Hjerte- og åndedrettsstillstand kan opptre. Behandling: Infusjonen avbrytes, pasientens kliniske status følges og støtteterapi gis. Amfotericin B er ikke hemodialyserbart. Før behandlingen gjeninnsettes, skal pasientens tilstand ha stabilisert seg og elektrolyttforandringer være korrigert.

Bristol-Myers Squibb

02 September 2009