Zalcitabin er substrat for deoksycytidinkinase og fosforyleres intracellulært til 5'-trifosfat, et substrat for HIV-reverstranskriptase. Inkorporeres derved i viralt DNA og fører til prematur terminering av DNA-syntesen. Det er vist at zalcitabin virker synergistisk eller additivt med en rekke anti-HIV-medikamenter, spesielt zidovudin og interferon.

Zalcitabin

Analog til naturlig 2'-deoksycytidin hvor 3'-hydroksylgruppen er erstattet med hydrogen. Inhiberer replikasjon av humant immunsviktvirus (HIV) in vitro ved blokkering av viral DNA-syntese.

TABLETTER 0,375 mg og 0,75 mg: Hver tablett inneh.: Zalcitabin. 0,375 mg, resp. 0,75 mg, lactos. 152 mg, const. q.s. Fargestoff: Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). Filmdrasjert.

Monoterapi hos voksne med avansert HIV-infeksjon når det foreligger terapisvikt med zidovudin (pga. toleranseutvikling) eller når behandling med zidovudin ikke tolereres.

Anbefalt dosering er 0,75 mg hver 8. time (totalt 2,25 mg daglig). Dersom det utvikles perifer neuropati, spesielt symptomer som er bilaterale og progressive > 72 timer, må behandlingen seponeres. Behandlingen bør kun reinstitueres dersom symptomene er forbedret til milde symptomer. Ved andre moderate til alvorlige bivirkninger eller abnorme blodverdier, bør behandlingen stanses inntil verdiene er normalisert. Reinstituering: 0,375 mg hver 8. time. Dersom bivirkninger forekommer også ved denne doseringen, bør behandlingen seponeres permanent. Monitorering: Klinisk-kjemiske tester (inkl. komplett blodtall) bør utføres regelmessig.

Serumamylase bør bestemmes hos pasienter med tidligere forhøyet amylase, pankreatitt, alkoholmisbruk, parenteral ernæring eller som av andre grunner er risikopasienter for pankreatitt. Nøye observasjon av mulige tegn/symptomer på perifer neuropati anbefales, spesielt hos pasienter med lave CD 4+-tall. Dosejustering: Ved nedsatt nyrefunksjon: Kreatininclearance 10-40 ml/minutt: 0,75 mg zalcitabin hver 12. time. Kreatininclearance < 10 ml/minutt: 0,75 mg zalcitabin 1 gang daglig. Ved nedsatt leverfunksjon: Dosereduksjon eller seponering bør vurderes. Zalcitabinbehandling anbefales ikke til barn under 13 år da klinisk erfaring med denne aldersgruppen er begrenset.

Antiretroviralt middel.

Overgang i placenta: Teratogen effekt hos rotter og mus er sett ved svært høye doser av zalcitabin. Sikkerhet ved bruk under graviditet hos mennesker er ikke klarlagt. Preparatet bør derfor kun brukes av gravide etter nøye vurdering av fordeler mot potensiell risiko for fosteret. Kvinner i fertil alder bør bruke effektiv antikonsepsjon. Overgang i morsmelk: Da det ikke er kjent om zalcitabin går over i morsmelk, bør amming unngås.

Kjent overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.

Bør brukes med forsiktighet hos pasienter med lave CD 4+-tall (< 50 celler/mm ³ ), da risiko for å utvikle neuropati er større hos disse pasientene. Spesiell forsiktighet bør utvises når perifer neuropati er påvist. Ved øyeblikkelig seponering vil neuropatien langsomt reverseres. Dersom behandlingen ikke seponeres straks, vil tilstanden kunne vedvare. Ved moderat eller alvorlig perifer neuropati, påvist ved symptomer og objektive funn, bør bruk av zalcitabin unngås. Pankreatitt er en uvanlig komplikasjon, men pankreatitt med dødelig utgang er rapportert i forbindelse med zalcitabinbehandling. Forsiktighet bør derfor utvises hos pasienter med tidligere pankreatitt eller med kjente risikofaktorer for utvikling av pankreatitt eller forhøyet amylase. Zalcitabin vil kunne forverre en allerede nedsatt leverfunksjon. Nøye oppfølging av disse pasientene er derfor påkrevd. Ev. dosereduksjon/seponering bør vurderes. Bør brukes med stor forsiktighet hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance < 55 ml/minutt). Det bør utvises spesiell forsiktighet ved behandling av pasienter med medfødt hjertefeil.

Det er ikke vist at zalcitabin reduserer forekomsten eller frekvensen av opportunistiske infeksjoner. Pasienter som er avhengige av å bruke amfotericin, foscarnet eller aminoglykosider, bør gjennomgå hyppige kliniske undersøkelser og laboratoriekontroller. Dosejustering vil være nødvendig dersom nyrefunksjonen endres. Dersom i.v. administrering av pentamidin er indisert (f.eks. ved Pneumocystis carinii pneumoni), bør zalcitabinbehandlingen seponeres temporært. En 2 ukers utvaskingsperiode bør inkluderes før behandlingen ev. reinstitueres. Da det er vanskelig å skille mellom symptomer som skyldes den underliggende sykdom og bivirkninger forårsaket av zalcitabinbehandlingen, bør pasienten oppmuntres til å rapportere alle endringer i sykdomstilstanden til sin lege. Ellers bør pasienten motiveres til å prøve å unngå smitte også under behandlingen. Da utvikling av perifer neuropati er doseavhengig, er det viktig å informere pasienten om ikke å ta høyere doser enn det som er forskrevet.

Amfotericin, foscarnet og aminoglykosider kan øke risikoen for å utvikle neuropati ved å påvirke den renale utskillelsen av zalcitabin.

Intet antidot mot zalcitabin er kjent. Det er heller ikke kjent om zalcitabin er dialyserbart.

Roche

02 September 2009