Flutikason

Kortikosteroid med høy lokal antiinflammatorisk aktivitet. Potent antiinflammatorisk effekt i lungene. I lungevev har flutikasonpropionatreseptorkomplekset en halveringstid på ca. 10 timer. Ved inhalasjon av terapeutiske doser er den systemiske effekten neglisjerbar. Dette skyldes ufullstendig absorpsjon fra mave-tarmkanalen og utstrakt inaktivering ved 1. passasje gjennom leveren.

INHALASJONSAEROSOL 50 µ g/dose: Hver dose inneh.: Fluticason. propion. 50 µ g, lecithin., trichlorfluormethan., dichlordifluormethan.
INHALASJONSAEROSOL 125 µ g/dose og 250 µ g/dose: Hver dose inneh.: Fluticason. propion. 125 µ g, resp. 250 µ g, norfluran. (1,1,1,2-tetrafluoroethan.). Freonfri drivgass.
INHALASJONSPULVER 50 µ g/dose, 100 µ g/dose, 250 µ g/dose og 500 µ g/dose i doseskive: Hver dose inneh.: Fluticason. propion. 50 µ g, resp. 100 µ g, 250 µ g et 500 µ g, lactos.
INHALASJONSPULVER 50 µ g/dose, 100 µ g/dose, 250 µ g/dose og 500 µ g/dose i Diskus: Hver dose inneh.: Fluticason. propion. 50 µ g, resp. 100 µ g, 250 µ g et 500 µ g, lactos.

Voksne: Bronkialastma, når tilstanden ikke kan holdes under kontroll av korttidsvirkende bronkolytika brukt ved behov. Barn: Bronkialastma, når tilstanden ikke kan holdes under kontroll med bronkolytika eller kromoglikat.

Preparatene må brukes regelmessig, også i symptomfrie perioder, for optimal behandlingseffekt. Terapeutisk effekt inntrer etter 4-7 dager, men en viss effekt kan sees etter 24 timer hos pasienter som ikke tidligere er behandlet med inhalasjonssteroider. Behandlingen må ikke avbrytes plutselig. Dosen må avpasses etter pasientens respons på behandlingen. Inhalasjonsaerosol: Barn 4-16 år: 50-100 µ g morgen og kveld. Voksne: Normaldosering: 125-750 µ g morgen og kveld. I særskilte tilfeller kan dosen økes til 1000 µ g morgen og kveld. Startdosen tilpasses sykdommens alvorlighetsgrad. Dosen justeres til en oppnår kontroll eller lavest mulig dose som gir tilfredsstillende klinisk effekt.

Pasientens inhalasjonsteknikk bør kontrolleres. Inhalasjonspulver: Inhaleres ved hjelp av en Diskhaler eller en Diskus (se Andre opplysninger). Voksne: Normaldosering: 100-750 µ g morgen og kveld. I særskilte tilfeller kan dosen økes til 1000 µ g morgen og kveld. Initialt gis en startdose tilpasset sykdommens alvorlighetsgrad. Barn 4-16 år: 50-100 µ g morgen og kveld. Startdosen tilpasses sykdommens alvorlighetsgrad. Både hos voksne og barn justeres dosen til en oppnår kontroll eller lavest mulig dose som gir tilfredsstillende klinisk effekt. Pasientens inhalasjonsteknikk bør kontrolleres. Ved overgang fra budesonid eller beklometason anbefales dosereduksjon. Pasienten bør skylle munnen med vann etter hver inhalasjon.

Kortikosteroid.

Bruk av steroider under svangerskap bør generelt unngås. Bruk av flutikasonpropionat bør bare vurderes dersom nytten for moren forventes større enn en mulig risiko for fosteret. Overgang i placenta: Passerer placenta i dyreforsøk og akkumuleres i fosteret. Teratogen effekt er sett hos dyr. Relevansen av dette ved human bruk er ikke klarlagt. Overgang i morsmelk: Opplysninger foreligger ikke.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Preparatene er ikke til behandling av akutte anfall, men for regelmessig behandling. Pasientene trenger en bronkodilatator med raskt innsettende effekt og kort virketid (f.eks. salbutamol) til behandling av akutte astmasymptomer. Dersom pasienten må øke forbruket av beta ² -agonister med kort virketid for å kontrollere astmasymptomene, tyder dette på en forverring av sykdommen. Plutselig og tiltagende forverring av astmasymptomene er potensielt livstruende, og en bør vurdere å øke dosen av inhalert flutikasonpropionat. Hvis nødvendig, gis et systemisk steroid i tillegg og/eller et antibiotikum dersom det er en infeksjon med i sykdomsbildet. Forsiktighet ved lungetuberkulose. Ved overgang fra budesonid eller beklometason bør det ved innstilling av dosen tas hensyn til at flutikason er mer potent.

Overgang fra systemisk steroidbehandling: Overfør til inhalasjonsbehandling når respirasjonsfunksjonen er rimelig stabil. Inhalasjonsbehandling gis i tillegg til systemisk behandling som deretter gradvis seponeres. I tiden etter overføring fra høydosebehandling med andre inhalasjonssteroider eller peroral behandling kan pasientens normale binyrebarkrespons være svekket. Kontroller pasienter med binyrebarksuppresjon regelmessig og reduser den orale steroiddosen forsiktig. Vurder tillegg av systemiske steroider ved stress, f.eks. forverring av astmaanfall, infeksjoner, kirurgiske inngrep. Overgang fra systemisk behandling til inhalasjonsterapi kan avdekke tidligere steroidmaskerte allergier. Hos et fåtall pasienter er det observert en viss reduksjon i plasmakortisol ved høye doser (f.eks. > 1 mg/dag). Binyrebarkfunksjon og reservekapasitet holdes vanligvis innenfor normalområdet ved terapeutiske doser.

Glaxo Wellcome

02 September 2009