Anti-Thrombotic Agent

Rivaroxaban

Hver filmdrasjerte tablett inneholder 10 mg rivaroksaban. Hjelpestoffer: Hver filmdrasjerte tablett inneholder 27,9 mg laktosemonohydrat.

Tablett, filmdrasjert (tablett). Lyserøde, runde tabletter merket med BAYER-korset på den ene siden og ”10” og en trekant på den andre.

Forebyggelse av venøs tromboembolisme (VTE) hos voksne pasienter som gjennomgår elektiv hofte- eller 

kneprotesekirurgi.

Dosering

Anbefalt dose er 10 mg rivaroksaban oralt én gang daglig. Initialdosen skal gis 6 til 10 timer etter det 

kirurgiske inngrepet, forutsatt at hemostase er etablert.  

Behandlingens varighet bestemmes av pasientens individuelle risiko for venøs tromboembolisme avhengig 

av type ortopedisk inngrep som er utført.  

? For pasienter som gjennomgår større hofteleddskirurgi, bør behandlingen vare i 5 uker. 

? For pasienter som gjennomgår større kneleddskirurgi, bør behandlingen vare i 2 uker. 

Hvis pasienten glemmer en dose, skal Xarelto tas umiddelbart, og neste dag fortsetter man som før med én 

daglig dose. 

Xarelto kan tas uavhengig av måltid. 

Nedsatt nyrefunksjon

Ingen dosejustering er nødvendig hos pasienter med lett nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance 50–

80 ml/min) eller moderat nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance 30 – 49 ml/min). 

Begrensede kliniske data fra pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance 15 - 29 ml/min) 

indikerer at plasmakonsentrasjonen av rivaroksaban er signifikant forhøyet i denne pasientpopulasjonen, og 

Xarelto skal derfor brukes med forsiktighet hos disse pasientene. Bruk hos pasienter med kreatininclearance 

< 15 ml/min anbefales ikke. 

Nedsatt leverfunksjon

Xarelto er kontraindisert hos pasienter med leversykdom assosiert med koagulopati og klinisk relevant 

blødningsrisiko. Xarelto kan brukes med forsiktighet hos cirrhosepasienter med moderat 

nedsatt leverfunksjon (Child Pugh-B) dersom det ikke assosieres med koagulopati. 

Ingen dosejustering er nødvendig hos pasienter med andre leversykdommer. 3 

Eldre

Ingen dosejustering. 

Kroppsvekt

Ingen dosejustering. 

Kjønn

Ingen dosejustering. 

Pediatrisk populasjon

Sikkerhet og effekt av Xarelto hos barn i alderen 0 til 18 år har ikke blitt fastslått. Det finnes ingen 

tilgjengelige data. Xarelto anbefales derfor ikke til barn under 18 år. 

Administrasjonsmåte

Til oral bruk. 

Sikkerhet og effekt av Xarelto hos barn i alderen 0 til 18 år har ikke blitt fastslått. Det finnes ingen 

tilgjengelige data. Xarelto anbefales derfor ikke til barn under 18 år. 

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene. 

Klinisk signifikant aktiv blødning. 

Leversykdom assosiert med koagulopati og klinisk relevant blødningsrisiko. 

Graviditet og amming.

Blødningsrisiko

Flere undergrupper av pasienter, som beskrevet nedenfor, har økt blødningsrisiko. Disse pasientene må 

overvåkes nøye med tanke på blødningskomplikasjoner etter at behandlingen er startet. Dette kan gjøres ved 

regelmessig klinisk undersøkelse av pasientene, nøye observasjon av operasjonssåret med ev. drenasje og 

regelmessig måling av hemoglobin.  

Uforklarlige fall i hemoglobinnivået eller blodtrykket må undersøkes med tanke på å lokalisere blødningen. 

Nedsatt nyrefunksjon 

Hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance < 30 ml/min) kan plasmanivået av 

rivaroksaban være signifikant forhøyet, noe som kan føre til økt blødningsrisiko. Bruk hos pasienter med 

kreatininclearance < 15 ml/min anbefales ikke. Xarelto må brukes med forsiktighet hos pasienter med 

kreatininclearance 15 - 29 ml/min. Xarelto må brukes med forsiktighet hos pasienter med 

moderat nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance 30 - 49 ml/min) som samtidig får andre legemidler som gir 

økning i plasmakonsentrasjonen av rivaroksaban. 

Nedsatt leverfunksjon 

Plasmakonsentrasjonen av rivaroksaban kan bli signifikant forhøyet hos cirrhosepasienter med moderat 

nedsatt leverfunksjon (klassifisert som Child Pugh-B), noe som kan gi økt blødningsrisiko. Xarelto er 

kontraindisert hos pasienter med leversykdom assosiert med koagulopati og klinisk relevant blødningsrisiko. 

Xarelto kan brukes med forsiktighet hos cirrhosepasienter med moderat nedsatt leverfunksjon (Child PughB) dersom det ikke er assosiert med koagulopati. 

Interaksjon med andre legemidler 

Xarelto anbefales ikke brukt hos pasienter som samtidig får systemisk behandling med azol-antimykotika 

(som ketokonazol, itrakonazol, vorikonazol og posakonazol) eller HIV-proteasehemmere (f.eks. ritonavir). 

Disse virkestoffene er kraftige hemmere av både CYP3A4 og P-gp og kan derfor føre til en klinisk relevant 

økning i plasmakonsentrasjonen av rivaroksaban, og dermed økt blødningsrisiko. 

Flukonazol forventes å ha mindre effekt på rivaroksaban og kan med forsiktighet gis samtidig. 4 

Det må utvises forsiktighet ved samtidig behandling med legemidler som påvirker hemostasen, for eksempel 

ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID), acetylsalisylsyre, blodplateaggregasjonshemmere eller 

andre antitrombotiske midler. Til pasienter som har risiko for ulcerøs gastrointestinal sykdom kan passende 

profylaktisk behandling vurderes. 

Andre risikofaktorer for blødning 

Som med andre antitrombotiske midler må rivaroksaban brukes med forsiktighet hos pasienter med økt 

blødningsrisiko, for eksempel ved: 

? kongenitale eller ervervede blødningsforstyrrelser 

? ukontrollert, alvorlig arteriell hypertensjon 

? aktiv ulcerøs gastrointestinal sykdom 

? nylig gastrointestinal ulcussykdom 

? vaskulær retinopati 

? nylig intrakraniell eller intracerebral blødning 

? intraspinale eller intracerebrale vaskulære abnormaliter 

? nylige kirurgiske inngrep i hjerne, ryggrad eller øyeregion. 

Hoftefrakturkirurgi

Effekt og sikkerhet ved rivaroksaban hos pasienter som gjennomgår hoftefrakturkirurgi, er ikke undersøkt i 

kliniske studier. Bruk av rivaroksaban anbefales derfor ikke hos disse pasientene. 

Spinal-/epiduralanestesi eller -punksjon

Når neuroaksial anestesi (spinal-/epiduralanestesi) eller spinal-/epiduralpunksjon brukes, har pasienter som 

behandles med antitrombotiske midler til forebygging av tromboemboliske komplikasjoner, risiko for å 

utvikle epiduralt eller spinalt hematom som kan føre til langvarig eller permanent lammelse. Risikoen for 

dette kan øke ved postoperativ bruk av permanente epiduralkatetre eller samtidig bruk av legemidler som 

påvirker hemostasen. Risikoen kan også øke ved traumatisk eller gjentatt epidural- eller spinalpunksjon. 

Pasientene må overvåkes nøye med tanke på tegn og symptomer på nedsatt nevrologisk funksjon (f.eks. 

nummenhet eller svakhet i bena, tarm- eller blæredysfunksjon). Hvis nevrologisk utfall oppdages, er rask 

diagnostisering og behandling nødvendig. Før neuroaksial intervensjon må legen veie de potensielle 

fordelene opp mot risikoene hos antikoagulerte pasienter og hos pasienter som skal antikoaguleres for 

tromboseprofylakse. 

Et epiduralkateter må ikke fjernes før det har gått 18 timer etter siste dose av rivaroksaban. Den neste 

rivaroksabandosen må ikke gis før det har gått 6 timer etter at kateteret er fjernet. 

Hvis traumatisk punksjon skjer, må administrering av rivaroksaban utsettes i 24 timer. 

Interaksjon med indusere av CYP3A4  

Samtidig bruk av rivaroksaban og sterke indusere av CYP3A4 (f.eks. rifampicin, fenytoin, karbamazepin, 

fenobarbital eller johannesurt) kan redusere plasmakonsentrasjonen av rivaroksaban. Forsiktighet skal 

utvises ved samtidig bruk av sterke indusere av CYP3A4. 

Informasjon om hjelpestoffer

Xarelto inneholder laktose. Pasienter med sjeldne, arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell 

form for hereditær laktasemangel (Lapp lactase deficiency) eller glukose-galaktosemalabsorpsjon bør ikke ta 

dette legemidlet.

CYP3A4- og P-gp-hemmere

Samtidig administrering av rivaroksaban og ketokonazol (400 mg én gang daglig) eller ritonavir 

(600 mg 2 ganger daglig) økte rivaroksabans gjennomsnittlige AUC 2,6/2,5 ganger, og økte rivaroksabans 

gjennomsnittlige Cmax 1,7/1,6 ganger med signifikante økninger i farmakodynamiske effekter, noe som kan 

føre til økt blødningsrisiko. Xarelto anbefales derfor ikke brukt hos pasienter som samtidig får systemisk 

behandling med azol-antimykotika som ketokonazol, itrakonazol, vorikonazol og posakonazol eller HIV-5 

proteasehemmere. Disse virkestoffene er sterke hemmere av både CYP3A4 og P-gp. Flukonazol 

kan forventes å ha mindre effekt på rivaroksaban og kan med forsiktighet gis samtidig. 

Virkestoff som er sterke hemmere av bare én av rivaroksabans eliminasjonsveier, enten CYP3A4 eller P-gp, 

forventes å øke plasmakonsentrasjonen av rivaroksaban i mindre grad. Klaritromycin (500 mg 2 ganger 

daglig) for eksempel, vurdert som en sterk hemmer av CYP3A og en moderat hemmer av P-gp, førte til 1,5 

gangers økning i gjennomsnittlig AUC for rivaroksaban og en 1,4 ganger økning i Cmax. Denne økningen 

anses ikke som klinisk relevant. 

Erytromycin (500 mg 3 ganger daglig), som er en moderat hemmer av CYP3A4 og P-gp, økte rivaroksabans 

gjennomsnittlige AUC og Cmax 1,3 ganger. Denne økningen anses ikke klinisk relevant. 

Antikoagulantia

Etter kombinert administrering av enoksaparin (40 mg enkeltdose) og rivaroksaban (10 mg enkeltdose), ble 

det observert en additiv effekt på anti-faktor Xa-aktiviteten uten noen tilleggseffekter på koagulasjonsprøver 

(PT, aPTT). Enoksaparin påvirket ikke rivaroksabans farmakokinetikk. 

På grunn av den økte blødningsrisikoen må det utvises forsiktighet hvis pasienten samtidig behandles med 

andre antikoagulantia.  

NSAID/blodplateaggregasjonshemmere

Det er ikke sett klinisk relevant forlengelse av blødningstiden etter samtidig administrering av rivaroksaban 

og 500 mg naproksen. Enkelte personer kan imidlertid ha en mer uttalt farmakodynamisk respons.  

Det er ikke sett klinisk signifikante farmakokinetiske eller farmakodynamiske interaksjoner ved samtidig 

behandling med rivaroksaban og 500 mg acetylsalisylsyre. 

Klopidogrel (300 mg initialdose etterfulgt av 75 mg vedlikeholdsdose) viste ingen farmakokinetisk 

interaksjon, men i en undergruppe av pasienter ble det observert en relevant økning i blødningstiden som 

ikke var forbundet med blodplateaggregasjon, P-selektin- eller GPIIb/IIIa-reseptornivåer. 

Det må utvises forsiktighet hvis pasienten samtidig behandles med NSAID (inkludert acetylsalisylsyre) og 

blodplateaggregasjonshemmere, da disse legemidlene vanligvis øker blødningsrisikoen (se pkt. 4.4). 

CYP3A4-indusere 

Samtidig administrering av rivaroksaban og den sterke CYP3A4-induseren rifampicin førte til en reduksjon 

på cirka 50 % i rivaroksabans gjennomsnittlige AUC, med parallelle reduksjoner i farmakodynamiske 

effekter. Samtidig bruk av rivaroksaban og andre sterke CYP3A4-indusere (f.eks. fenytoin, karbamazepin, 

fenobarbital eller johannesurt) kan også føre til redusert plasmakonsentrasjon av rivaroksaban. Forsiktighet 

bør utvises ved samtidig bruk av sterke CYP3A4-indusere.  

Annen samtidig behandling

Ingen klinisk signifikante farmakokinetiske eller farmakodynamiske interaksjoner ble observert da 

rivaroksaban ble gitt samtidig med midazolam (substrat for CYP3A4), digoksin (substrat for P-gp) eller 

atorvastatin (substrat for CYP3A4 og P-gp). Rivaroksaban verken hemmer eller induserer viktige CYPisoformer som CYP3A4. 

Ingen klinisk relevant interaksjon med mat er observert. 

Laboratorieparametere

Koagulasjonsparametere (f.eks. PT, aPTT, HepTest) påvirkes som forventet i henhold til rivaroksabans 

virkningsmekanisme.

Sammendrag av sikkerhetsprofilen

Sikkerheten til rivaroksaban 10 mg er evaluert i fire fase III-studier (RECORD 1-4) som inkluderte 6097 

pasienter på rivaroksaban som gjennomgikk større ortopediske inngrep i underekstremitetene (total hofte- 

eller kneleddsproteser), og som ble behandlet i inntil 39 dager.  

Omtrent 14 % av de behandlede pasientene opplevde bivirkninger. Blødninger og anemi forekom hos 

henholdsvis ca. 3,3 % og 1 %. Andre vanlige bivirkninger er kvalme, forhøyet GGT og forhøyede 

transaminaser. Bivirkningene må tolkes i henhold til den kirurgiske situasjonen.  

Sammendrag av bivirkninger i tabellform

Hyppigheten av bivirkningene som er rapportert med Xarelto i fase III-studiene hos pasienter som får elektiv 

kirurgi med erstatning av hofte eller kne er angitt etter organklasse (MedDRA) og frekvens i tabell 1 

nedenfor.  

Frekvens er definert som: 

Vanlige:   = 1/100 til < 1/10 

Mindre vanlige:   = 1/1000 til < 1/100 

Sjeldne:   = 1/10 000 til < 1 / 1000 

Ikke kjent:   kan ikke anslås utifra tilgjengelige dat

Se preparatomtal pkt 4.8 Tabell 1.

Beskrivelse av enkelte bivirkninger

På grunn den farmakologiske virkningsmekanismen kan bruk av Xarelto være assosiert med økt risiko for 

skjult eller synlig blødning fra alt vev eller organer, noe som kan føre til posthemorragisk anemi. Tegn, 

symptomer og alvorlighetsgrad (inkludert mulig dødelig utgang) vil variere i forhold til lokalisering, grad 

eller omfang av blødningen og/eller anemien. Blødningsrisikoen kan være økt hos visse pasientgrupper, 

f.eks. pasienter med ukontrollert alvorlig arteriell hypertensjon og/eller under samtidig behandling med andre 

legemidler som påvirker hemostasen.  

Blødningskomplikasjoner kan manifesteres som svakhet, blekhet, svimmelhet, hodepine eller uforklarlig 

hevelse, dyspné og uforklarlig sjokk. I noen tilfeller kan symptomer på hjerteiskemi som brystsmerter eller 

angina pectoris oppstå som en konsekvens av anemi. Videre kan det oppstå komplikasjoner sekundært til 

blødning, slik som kompartmentsyndrom eller nyresvikt. Det må derfor tas hensyn til muligheten for 

blødning ved evaluering av tilstanden til enhver antikoagulert pasient. 

Bayer plc

POM – Prescription Only Medicine

03 February 2012